Landsmøtet og resolusjon fra NFS

Norges Fjellstyresamband avholdt landsmøte 5. - 6. juni. Framtidig forvaltning av statsallmenningene var et hovedtema. Statssekretær Lars Andreas Lunde presenterte Regjeringens fjellpolitikk. Landsmøtet vil fremheve betydningen av å videreføre en solid og framtidsrettet forvaltning med fjellstyrene som en viktig lokal aktør også i framtiden.



Statsallmenningene dekker 27 mill daa i Sør- og Midt-Norge. Mange av disse arealene ligger i populære fjellområder og er viktige områder i friluftsliv-sammenheng. I tillegg har områdene stor betydning for landbruksnæringen og lokalt reiseliv. 55% av statsallmenningene er vernet etter Naturmangfoldloven. Fjellstyrene driver en aktiv forvaltning i statsallmenningene, hvor både bruk og vern vektlegges i forvaltningen.
Norges Fjellstyresambands (NFS) Landsmøte har merket seg at Regjeringen ønsker avbyråkratisering og overføring av makt og myndighet fra statlig til lokalt nivå. Vi har oppfattet det slik at Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og ønsker at verdiskapingen i størst mulig grad skal bli igjen der verdiene skapes. Landsmøtet mener dette er viktige faktorer som vil sikre en framtidsrettet og moderne forvaltning av statsallmenningene og ber Regjeringen gjennomføre dette.

Styrking av fjellstyres økonomi
Fjellstyrenes økonomi har i mange områder vært presset og NFS Landsmøte ber Regjeringen se på tiltak som kan styrke fjellstyrenes økonomi. Det stilles i dag større krav til fjellstyrenes forvaltning, noe som det etter Landsmøtets syn ikke tas økonomisk høyde for gjennom myndighetenes tildeling av midler til fjellstyrene.
Kap. 1161, post 75 på statsbudsjettet er en viktig forutsetning for å beholde en god forvaltning og godt tilbud til brukerne og rimelige priser på jakt og fiske i statsallmenningene. Landsmøtet mener at Høyre i posisjon nå må gjennomføre sin tidligere foreslåtte økning av denne posten med 5 mill kr.
Statskog SF og NFS har lenge vært enige om at det bør innføres en 50/50-fordeling mellom Grunneierfondet (Statskog SF) og fjellkassene (fjellstyrene) av alle løpende grunneierinntekter i statsallmenninger. Landsmøtet ber Regjeringen gjennomføre dette.
Statssekretæren pekte på det gode samarbeidet mellom Statens Naturoppsyn og fjellstyrene og mente det var viktig å bygge videre på dette. Landsmøtet er enig i dette og ber Regjeringen opprettholde øremerkingen av midler til tjenestekjøp fra SNO og i større grad å benytte fjelloppsynet til å løse statens oppsynsoppgaver på statsallmenning. Dette vil gi trygghet og forutsigbare rammer som vil bidra til at det gode samarbeidet mellom disse aktørene kan videreutvikles.
Landsmøtet ber regjeringen følge opp overnevnte saker.

Utmarksbeite

Rovdyr skaper i mange områder store utfordringer i forhold til beitedyr. Landsmøtet mener det er viktig at beiteretten kan utøves på en trygg måte. Dette er viktig i forhold til lokal næringsutvikling og matproduksjon i allmenningsbygdene. Nøkkelen for å øke matproduksjon i Norge ligger i å utnytte utmarksbeite i større grad enn i dag.
Landsmøtet ber Regjeringen bidra til at det legges bedre til rette for et mer effektivt uttak av store rovdyr gjennom ordinær kvotejakt og lisensfelling samt se på tiltak som kan øke matproduksjonen basert på utmarksbeite i statsallmenningene.

Kommunereform
Den pågående kommunereformen skaper mye usikkerhet rundt rettighetsforhold i statsallmenningene. En eventuell kommunesammenslåing vil kunne bidra til endrede rettighetsforhold knyttet til jakt og fiske for innenbygds og utenbygdsboende. Konsekvensene for dagens rettighetshavere bør avklares i forkant av en eventuell sammenslåing.
Landsmøtet ber Regjeringen bidra til å avklare dette på et så tidlig tidspunkt som mulig i prosessen, for å hinder unødig usikkerhet rundt dette.

Landsmøtet ber regjeringen følge opp overnevnte saker for å sikre en framtidig robust og lokal forvaltning av statsallmenningene.

JoomShaper